1. EIERFORHOLD OG PLIKTER
1.1 Blokkene med kjellerstuer, andre fellesrom, garasjeanlegg (bygningene) og uteområdet eier vi sammen. Alle må bidra til at vi tar best mulig vare på dem ved at vi alltid holder området både rent, ryddig og velstelt både ute og inne. Det betyr at vi alle må ta del i nødvendig rydding, stell, vedlikehold og arbeid som styret vedtar må utføres på dugnad. Opprydding i fellesrom og utearealer etter håndverkere, flyttebyrå eller lignende må gjøres av den andelseier som har benyttet tjenesten.
1.2 Avtrekksvifter og ventiler på kjøkken, bad og toalett må holdes åpne for å unngå kondensskader og muggdannelse i boligen. Dette fordi blokkene kun har «naturlig ventilasjon».
1.3 Det må kun brukes godkjente fagarbeidere til renovering/utskifting av rør, elektrisitet og våtrom (membran). Alle sluker på bad ble rehabiliterte (men ikke skiftet) i 2020 (de som ikke allerede var skiftet av den enkelte eier).
1.4 Det ikke er tillatt å lufte klær/sengklær og andre tekstiler ut vinduene på balkongene, selv om de ikke drysser noe. Det er hovedsaklig av estetiske grunner.
Det er derimot helt i orden å ha vinduene åpne og henge klær inne på balkongen til lufting og tørk.
Det er heller ikke tillatt å riste tepper og lignende utenfor balkongen. Da kommer rusket ditt ned på naboen(e) under og inn på naboens balkong om vinduene er åpne – og det er ikke trivelig.
Dersom du må riste teppe, må du gå ut på plenen – i god avstand til åpne vinduer og folk – og riste det der.
1.5 Alle beboere må delta så langt helse og praktiske forhold tilsier det på dugnader, felles ryddedager og brannøvelser. Plikten er sterk.
2. ORGANISASJON (justert etter vedtak i generalforsamling 2020)
2.1 Styret består av styreleder og 3 styremedlemmer samt 1. og 2. vara. Alle blokkene skal fortrinnsvis være representert blant disse 6. Andre vara møter på styremøter ved innkalling, de andre møter fast. Arbeidsbeskrivelse for hver styrerolle samt grunnsats for honorar som følger rollene gjøres kjent for interesserte før de eventuelt velges. Det ligger også en motivasjonspott i honoraret som fordeles internt i styret etter ekstra innsats underveis innenfor oppgaver og/eller ekstra ansvar som styret blir enige om gjennom arbeidsåret. Det er generalforsamlingen som velger styret inkludert vara. Styreleder og de tre styrerepresentantene velges for 2 år, men i «utakt» slik at ikke alle skiftes ut samme år. Vararepresentantene velges for 1 år.
2.2 Det er styrerepresentanten i den enkelte blokk som ønsker nye beboere velkommen og melder inn nyinnflyttedes navn på postkasseskilt til sekretær i styret som bestiller. Styrets sammensetning med telefonnummer slås opp på infotavlene i alle blokkene.
2.3 Styrets blokkontakt skal sette godt samarbeid med husvert og sosialvert i den enkelte blokk høyt – til det beste for fellesskapet både i blokken og i hele borettslaget.
2.4 Styrets 6 representanter skal ikke fungere som vaktmester(e), men bidra aktivt så langt helsemessige og yrkesmessige begrensinger tillater på dugnadsdager, ryddedager, brannøvelser og lignende fellestiltak som gjelder hele borettslaget – og ellers legge til rette for og eventuelt lede dugnadsarbeid i enkeltblokker.
2.5 I tillegg til styret skal generalforsamlingen velge 1 husvert og 1 sosialvert pr blokk pr. arbeidsår for å ta vare på kjellerstuene og legge tilrette for sosialt samvær både mellom beboerne i den enkelte blokk og på tvers mellom blokkene. Disse honoreres med kr 1000,- pr. arbeidsår, som er maksbeløpet for skattefritt honorar. Arbeidsbeskrivelse for rollene som sosialvert og husvert følger «Kjøreregler for kjellerstuene».
2.6 Vararepresentanter fungerer også som valgkomité og blir valgt av generalforsamlingen.
2.7 Valgkomitéen skal i januar henge opp oppslag i alle blokkene over eksisterende styre med vara, hus- og sosialverter med invitasjon om forslag til nye kandidater – i god tid før generalforsamlingen. Forslag til kandidater til styret med vara, sosialvert og husvert meldes valgkomitéen innen en oppgitt frist.
2.8 Styrets representanter i den enkelte blokk står fritt til å arrangere husmøter dersom man ønsker å ta opp og drøfte saker som vedkommer bare den enkelte blokk. Dette refereres så på påfølgende styremøte. Beboere kan også ta initiativ til at husmøte blir planlagt og gjennomført, men det skal ledes av styrets representant(er) i blokka.
2.9 Styret har eget kontor i kjelleren i blokk 3. Av de som bor i borettslaget er det bare styret som skal ha nøkkel til dette rommet og disponere kontoret.
3. RO
3.1Alle beboere plikter å gjøre sitt til at ro overholdes.
3.2 I tiden mellom kl 23:00 og 07:00 skal sjenerende støy av enhver art unngås. Det er tillatt å borre i mur, hamre og banke bare i tidsrommet mellom kl 07:00 og 20:00 mandag til fredag og kl 09:00 til 16:00 lørdag. Ingen av delene er tillatt søndag eller helligdag.
3.3 Mildere former for uønskede lyder eller støy forsøkes løst på lavest mulig nivå. Man må imidlertid regne med noe lyder når man bor i en eldre blokk. Det er ønskelig at alle beboerne tenker at noe lyder er positivt, at vi alle tenker at vi har hyggelige naboer, og at vi alle i utgangspunktet lever våre liv så hensynsfullt som råd.
3.4 I «Kjørereglene for kjellerstuene» står det at nattero i kjellerstuene følger ro-tidene for blokken for øvrig, som beskrevet her i ordensreglene. Det gjelder også når man har bursdagsfest en lørdagskveld.
3.5 Nattebråk kan bli politianmeldt.
4. ORDEN
4.1 Det er tillatt å pynte treplaten på veggen utenfor egen inngangsdør. Private effekter så som sykler, barnevogner, fottøy, og klær må ikke plasseres i felles gang eller nede i trapperommet. Det skal heller ikke oppbevares noe særlig «pynt» på golvet utenfor leilighetsdørene. Alt dette pga hinder ved brann – og kan gi følelse av «rot» for andre. Det skal heller ikke henges opp bilder på veggene i fellesgang/trapperommene utenfor egen «treplate» av samme grunn.
4.2 Fellesrom i kjeller er ikke oppbevaring for private effekter, så som kofferter, bilhjul, dekk, frysere, gamle møbler osv. Unntatt er sykler, barnevogner, barneseter, sparkesykler som har egne, merkede fellesområder i kjeller. Disse skal være merket med navn og telefonnummer.
4.3 Grovavfall som skal leveres med neste hentebil (vår/høst) skal oppbevares på/i egen leilighet/balkong eller privat bod/garasje. Ordningen 2019 – juni 2022 med «Midlertidig oppbevaring av grovavfall» på merket område i kjellerne er AVVIKLET fra juni 2022.
4.4 Folk som skal pusse opp eller flytte og har grovavfall å kaste kan selv bestille gratis hentebil til eget grovavfall, hos www.hentavfall.no. Men det må ikke stå oppbevart ute mer enn en kveld+natt før hentebilen kommer. Styreleder/blokkontakt skal kontaktes på forhånd for å finne egnet plass utendørs der avfallet ikke er i veien for andre imens, og at hentebilen kommer til for å hente avfallet. Ikke tillatt å dra fra sitt eget avfall i fellesareal når man flytter! Styret kan etterfakturere vedkommende for ekstra arbeid med opprydding.
4.5 Beboere som pusser opp eller renoverer må selv bestille og bekoste egen kontainer som skal plasseres etter nærmere avtale med styreleder i det enkelte tilfellet. Vedkommende har også ansvar for å plukke opp avfall som kan spres fra containeren med vinden.
NB! Det er ikke tillatt å kaste ut avfall fra balkongene!
4.6 Ikke tillatt å plassere spesialavfall eller usortert grovavfall ved siden av de røde boksene, i korridorene, i bodområdene, i søppelrommet eller i andre rom! Gjelder også avfall som borettslaget ikke har henteordning for.
4.7 Spesialavfall/farlig avfall må plasseres i de røde boksene i kjeller. Blir tømt ved behov – vaktmester bestiller tømming.
4.8 Glass- og metall kastes i oransje dunk i søppelområdet i/utenfor den enkelte blokk. Tømmes ved behov, vaktmester bestiller tømming.
4.9 Matavfall oppbevares i egne spesialplastposer som borettslaget bestiller på fellesen, da får hver leilighet et par ruller hver. Styreleder bestiller mer ved behov. Posene knyttes og kastes i dunker i bioskuret utenfor den enkelte blokk.
4.10 Restavfall samles i gjenknyttede bæreposer og kastes i restavfallsdunker i søppelrommet i kjeller. Hva som kan kastes i restavfall og ikke er oppslått på kjellerdører.
4.11 Fellesskapets hagemøbler oppbevares på merkede plasser i fellesrom i kjeller
4.12 Fellesskapets hageredskaper, verktøy og lignende oppbevares på merkede plasser i fellesom i kjeller
5. VEDLIKEHOLD
Punktene under kommer som supplement til vedtektene pkt 5 om eiers plikt til vedlikehold:
5.1 Rør. Avløpsrørene våre ble rehabilitert (renset og sprøytet med PVC) i 2020, noe som gjør at de kanskje kan vare i 40 år til før de må skiftes. Det er derfor god økonomi å gjøre levetiden på avløpsrørene så lang som mulig, og det gjøres ved følgende:
5.1.1 Ikke kast/tøm skadelig avfall i avløp, verken fra kjøkken, bad eller toalett! Eksempler på ting som absolutt ikke skal i toalettet eller andre deler av avløpssystemet:
- Matrester
- Fett (la fett stivne, tørk med papir og kast i bioavfall)
- Tørkepapir – med unntak av toalettpapir som lett løser seg opp i vann
- Q-tips
- Sminkepads
- Sanitærbind – tamponger
- Bleier, kluter, våtservietter
- Maling, whitesprit, terpentin etc.
- Kaustisk Soda, Plumbo – andre sterkt etsende kjemikalier i pulver
- Kattesand
5.1.2 Alt som ikke løses opp utgjør en fare for tilstopping og tette avløp. Ofte går disse tingene gjennom og rett ned i kommunens pumpestasjoner eller renseanlegg hvor noen er nødt til å fjerne dette, så vær litt oppmerksom på hva du slipper ned i rørene.
- Rensk sluk på bad og alle vannlåser ved behov og minst en gang årlig
- Bruk en flytende avløpsåpner som Mudin om du trenger det. Denne kjøper du selv i matvare- og byggeforretninger.
- Eier av leilighet som skal renovere kjøkken, bad eller toalett må be styret om skriftlig beskrivelse fra Proline på hvordan man kobler seg til rehabilitert (sprøytet) rør i kjøkken, bad og toalett slik at det ikke fører til lekkasje.
5.2 Verandadører. Disse er fra 1991, og begynner å skrangle. For å unngå totalt havari:
- Du skal ikke bruke makt for å få dem opp og igjen, men forsøke å spille på lag med dørens naturlige bevegelse. Be gjerne styret om opplæring om du er nyinnflyttet.
- Ta kontakt med styret når du får problemer eller den streiker helt, det er mulig den må ha reparasjon av låse- og skinnesystem.
5.3 Balkonger. Disse ble bygget 2012. Styret skal sørge for at balkongene gjennomgår sørvis etter faste, anbefalte intervall (5 år). Men beboerne har selv ansvar for å …. mellom sørvisene.
5.4 Maling o.l. Når du gjør malingsarbeider o.l. i leiligheten skal du håndtere avfallet slik:
- Maling skal ikke i avløpssystemet. De fleste malinger inneholder mikroplast og sprer seg via vannet til fisken i havet som vi spiser. Malingen kan ellers tette avløpssystemet vårt. Derfor må ingen vaske malerpenslene sine i vasken i leiligheten, i kjellerstuen eller i søppelrommet i kjelleren. Heller ikke tømme dette utendørs.
- Vannbasert maling kan renses med tannbørste i vann i en isboks el.l., før vannet helles over på f.eks. en plastflaske som kastes i restavfall. NB! Melkekartonger er ikke tett nok og kan ikke brukes. Man kan til nød skylle penselen forsiktig i vasken helt til slutt, etter at malingen først er fjernet godt fra penselen, malingsmassen har lagt seg på bunnen av «isboksen» og man har skylt så mye som mulig av penselen oppi den. Bunnfallet has i lukket beholder og settes i de røde boksene i kjelleren.
- Oljebasert maling renses med Whitespirit el.l. La Whitespiriten stå til malingen faller på bunnen. Hell det klare over på kannen igjen – kan brukes om igjen, mens bunnfallet has i lukket beholder og plasseres i de røde boksene i kjelleren.
- Penselen tørkes best hengende. Kan smørres inn med grønnsåpe for gjenbruk. Brukte pensler kastes i restavfall.
- Malingsbokser av plast kan, når de er drypptørre og tomme, kastes i restavfall
- Malingsspann med rester kan plasseres oppi de røde dunkene i kjelleren. Ha lokket skikkelig på! Er de for store for de røde boksene våre må de leveres på IVAR av brukeren selv. Drypptørre metallspann håndteres på samme måte.
- Maling, lim, lakkbokser – oljebaserte produkter skal leveres i de røde boksene i kjelleren. Det samme gjelder fugemasse og spraybokser.
- Teakolje, linolje og kluter som har vært brukt til disse kan begynne å brenne etter noen timer, så de må legges i en lufttett boks før de plasseres i de røde boksene i kjelleren.
6. LYS OG LÅSING
Borettslaget går gradvis over fra glødetråd- og sparepærer til LED-belysning. Det ble i 2019 installert sensorstyrt LED-belysning i korridor fra ytterdør i kjeller og i trapperom i kjeller. Yttergang er innstilt på 5 minutters lystid før de slukker, i trapperom 15 minutter.
6.1 Belysning i fellesgangene fra hoveddør i 1.etasje og oppover samt hele trappeoppgangen skal stå på konstant.
6.2 Belysning i alle bodene og tilhørende ganger slås på når du går inn og bør slås av når du forlater det.
6.3 Alle kjellerdører skal være lukket og låst hele døgnet
6.4 Beboere som ønsker å bruke kjellerstuen får oppgitt kode til nøkkelboksen utenfor kjellerstuen når de blir registrert hos sosialvert/husvert i tråd med «Kjøreregler for kjellerstuene», og påtar seg med det et ansvar for lokalet som er nærmere beskrevet i kjørereglene. Kodene blir skiftet ved behov, ny registrering må da foretas. Koden er personlig og må ikke videreformidles, og må skjermes når man bruker stuen så ikke andre får tak i den. Dette for at våre flotte kjellerstuer skal bli tatt best mulig vare på og verdier sikres.
6.5 Styret har mulighet til å stenge kjellerstuene for et tidsrom, som f.eks. pga smitte.
6.6 El-tavlerommene er låst for beboerne. Bare de to beboerne i hver blokk som har gjennomgått sertifisering for 1 år om gangen av elektriker har tillatelse til å gå inn der. Beboere skal kontakte disse ved strømbrudd.
6.7 Under vårdugnaden hvert år bør alle eiere/beboer i leilighetene slå av og på jordfeilbryter i sitt sikringsskap. Dette for å unngå falsk jordfeilmelding.
6.8 Taklukene er låst med hengelås for å sikre taket mot uvedkommende. Styret og vaktmester har nøkkel.
7. BRANN OG BRANNFOREBYGGING
El-sjekken som borettslaget gjennomfører har som formål å avdekke og få utbedret feil på det elektriske anlegget og dermed forebygge brann, både i den enkelte leilighet og i fellesanlegget. El-sjekken er «ferskvare» og må gjennomføres hvert 4. år (utført 2020/21) og bekostes av borettslaget. Selve utbedringen av elektriske feil i leiligheten betales av eier.
7.1 Alle leiligheter har to røykvarslere hver installert av borettslaget, med de er ikke koblet til felles vaktsentral eller til de andre leilighetene i blokka. De var nye i 2016, har ti års levetid og batteri som ikke skal skiftes. Gi beskjed til styret om de piper uten grunn før den tid. Støv kan være årsak til feil-pip. Egenvedlikehold: Røykvarslerne bør støvsuges en gang i kvartalet og kan tørkes med en lett fuktet klut. De bør også testes en gang i kvartalet.
7.2 Alle leiligheter har i 2018 fått utdelt 1 stk skumslukker av borettslaget. Ser du brannen starte og rekker det: Ta tak i brannslukkeren – åpne sikringen – rett slangen mot brannens senter – trykk inn håndtaket og slukk brannen! Mange velger å kjøpe brannteppe for egen kostnad, oppbevar gjerne på kjøkkenet. Ved komfyrbrann: Riv teppet ut av holderen – brett det ut – kast teppet over brannen! Lager du mat i smult: Ha lokket ved siden av og «kast» det oppå gryten dersom smultet tar fyr! Brannen slukner når smultet ikke får luft. Smult kan ta fyr ved høy temperatur. Egenvedlikehold av skumslukker: Sjekk at plomben og splinten er intakt og at manometeret står på grønt. Dette bør gjøres et par ganger i året.
7.3 Brann i forbindelse med matlaging på komfyr er hyppigste årsak til boligbrann. Alle, uansett alder på «kokken», oppfordres til å montere komfyrvakt som forebygging. Må bestilles og bekostes av den enkelte – men er en effektiv og billig forsikring. Egenvedlikehold av kjøkkenviften (ventilator): Filteret bør vaskes mist en gang hvert kvartal eller helst en gang per måned (dette kommer jo an på hvilken mat man lager ofte). Dette kan f.eks. gjøres ved å putte filteret i oppvaskmaskinen.
7.4 Lading av batteri, spesielt elsykkel-batteri, kan utløse brann under lading. Derfor: Ikke lade elsykkel-/elsparkesykkelbatteri i fellesrom – men lade bare i rom i leiligheten som har røykvarsler og når du er våken, og følg med på om enheten har unormal høy temperatur. Ikke legg mobiltelefon, pc- eller nettbrett til lading i sofaen, sengen eller andre steder som ikke gir tilstrekkelig kjøling. Norsk Brannvernforening fraråder lading mens du sover!
7.5 Vaskemaskin og tørketromler skal ikke brukes når man sover eller når du ikke er hjemme. Tøm lofilteret i tørketrommelen mellom hver gang pga fare for overoppheting og brann.
7.6 Kaffetraktere og lignende med innebygd termostat kan ta fyr om de står i hele tiden da termostaten kan svikte. Tidsur eller å dra ut støpselet etter bruk er brannforebyggende.
7.7 Noen ønsker å kjøpe tjenester fra vaktselskaper for egen kostnad der brannvarsling inngår i en «pakke» med innbruddsikring o.l. Da ringer og eventuelt rykker vaktselskapet ut ved utløsning av ekstra monterte brannvarslere, som kanskje kan gi en ekstra trygghet. Hjelpemiddelsentralen tildeler (gratis) brannvarslere med vibrasjons- og lysvarsling etter søknad fra folk som på grunn av nedsatt hørsel ikke hører vanlige brannalarmer.
7.8 Alle plikter å holde rømningsveien (luka og stigen) via balkongene konstant fri for gjenstander slik at de kan brukes til å rømme nedover via balkongene ved brann i leiligheten, dersom brannen/røyken blokkerer veien ut til fellestrappen.
7.9 Sjekk at det ikke står gjenstander i veien mellom seng og utgang/balkong hver kveld før du/dere legger dere. Tenk at du/dere alltid kal kunne evakuere raskt i mørke og røyk lavest mulig gulvet på natten!
7.10 Alle plikter også å ha det ryddig rundt døren til leiligheten, både i fellesgangen og egen gang, slik at gjenstander, klær og sko ikke blir til hinder når brannvesenet raskt skal kunne slukke brannen og beboere raskt skal kunne rømme ned trappene – muligens i mørke og røyk.
7.11 Brannvesenet sier at ved brann i blokkene våre er tryggeste sted å oppholde seg på egen balkong. Ring 110 om du kan, og vent der til hjelpen kommer om du ikke er i direkte fare. Er du i fare på balkongen (brann i egen leilighet og/eller røyk som siver inn på balkongen der du står), så må du rømme nedover via balkongene.
7.12 Alle beboere plikter så langt det lar seg gjøre å delta på brannøvelser i borettslaget, både varslede og ikke-varslede. Ha brannøvelse med familien din, gjør deg kjent med hvor rømningsveiene er. Man vet aldri når det kan være alvor!
7.13 Ikke alle hører brannalarmen i fellesarealene. Den som hører den (først), skal ringe 110 omgående og melde fra. Førstemann til hovedinngangen tar beboerlista, pennen og går utenfor hovedinngangen og krysser av alle beboere som kommer ut. De som evakuerer må forsøke å varsle andre på veg ut dersom de ikke setter seg selv i fare. De som er direkte berørt av brannen eller røyken og evakuerer til egen balkong, eventuelt rømmer nedover via balkongene, gir seg til kjenne der fremfor å rømme via innvendig trapp og risikere å puste inn røyk.
7.14 Normalt skal man ved brann lukke vinduer og dører for å strupe lufttilgangen til brannen så spredning reduseres, men rekker du ikke det, skal du først og fremst evakuere! Først og fremst til egen balkong, men virker det trygt kan du rømme ned innvendig trapp og bli registrert utenfor hovedinngangen.
7.15 Det er ikke tillatt med levende lys i fellesrommene i kjelleren pga brannfare. Det må også utvises forsiktighet ved bruk av vedfyrt peisovn i fellesrom. Sistemann som forlater lokalet har alltid ansvar for å sjekke at komfyr m.m. er skrudd av, kontakten i kaffetrakter er trukket ut (og vinduet er lukket/låst) når man går.
8. DYREHOLD
Dyrehold er tillatt i borettslaget, under forutsetning av at andelseier aksepterer borettslagets regler for dyrehold. Signert erklæring om dyrehold skal leveres til styret.
Erklæringen du må signere finner du under fanen «Skjema» annet sted på hjemmesiden. Reglene som står på skjemaet erstatter de gamle og gjelder fra 13.12.2022.
9. PARKERING OG BILKJØRING
9.1 Det er kun tillatt å parkere på oppmerkede parkeringsplasser.
9.2 Ulovlige parkerte og avskiltede biler kan bli borttauet for eiers regning.
9.3 Gjesteparkeringen: Det er bare biler som skal lade som kan parkere ved de 4 elbil-ladepålene. Skjønn kan derimot utvises ved behov for parkering innenfor de 8 ladepunktene på ladepålene dersom det er fullt på gjesteparkeringen, det er mye ledig på elbil-ladeplassene og parkeringen gjelder for et kortere tidsrom. Det må alltid være minst 4 ledige elbil-ladepunkt tilgjengelig for elbiler.
10. GARASJER
10.1 Ved salg av leilighet skal garasjen lyses ut internt i Øygardsveien Borettslag minst 3 uker før utlysningsdato av leiligheten. Skjema for salg av garasje skal godkjennes av styret. Styret henger dette opp i alle 4 blokkene.
10.2 Andelseierne har kun lov å disponere 1 garasje, derfor kan ikke beboere som har garasje heller kjøpe annen garasje når ledige lyses ut. Dersom ingen har meldt seg innen fristen, kan garasjen følge salget av leiligheten. Men megler må presisere over for potensielle kjøpere at garasjen ikke følger leiligheten ved videre salg. Borettslaget har ingen plikt til å overta/innløse garasjer.
10.3 Prisen for de forskjellige garasjetypene er nedfelt i egne vedtekter med makspriser.
11. ELBIL-LADING
11.1 Det er kun tillatt å lade el-biler på felles ladeanlegg ved innkjørselen til borettslaget, inntil det blir installert felles ladestrøm til alle garasjene og den enkelte kan få montert godkjent 4G Zaptec-lader (bestilles via styret og bekostes av garasjeeier) i egen garasje og lade fra denne.
11.2 Det er bare beboere i Øygardsveien BRL som ladeforholdet er registrert på som kan bruke ladeanlegget.
11.3 Beboere som ønsker tilgang til ladeanlegget kontakter styreleder eller nestleder for å få tilgang. «Oppskrift» for å bli lagt til sendes så på mail og tilgang gis deretter. Betaling en gang pr mnd. via Charge365, som administrerer ladingen. Styret fastsetter betalingen etter prinsippet om at det er fellesskapet som skal legge tilrette for elbil-lading, mens ladebrukerne betaler for lading og pålagte el-kontroller av anlegget. Det blir samme trådløse avlesningssystem via 4G-nettet og Charge365 både fra ladeanlegget ved gjesteparkeringen og i den enkeltes garasje, slik at det blir det samme hvor i borettslaget vårt man lader.
11.4 Bilen flyttes fra ladestasjonen når den ikke lader for å gi plass til andre, spesielt dersom det er tendens til ladekø på anlegget.
11.5 Alle garasjene er bygningsmessig godkjent med tanke på brann til å lade i (2020). Før det blir lagt ut ny strøm og installert godkjente, fastmonterte ladere i den enkelte garasje er det likevel ikke tillatt å lade el-bil i garasjen da den elektriske installasjonen som er der fra gammelt kan være brannfarlig. Beboer kan derfor måtte komme i erstatningssituasjon dersom forsikring blir avkortet ved brann pga el-billading. Dessuten gjør det naboene utrygge.
(Unntak fra lade-forbud i privat garasje gjelder for en stk garasje som fikk tillatelse til å installere egen kurs for egen regning før fellesanlegget ble bygget. Vedkommende er selv ansvarlig for at det blir ført regelmessig branntilsyn og el-kontroll i h.h.t. kravet for borettslag. Unntaket opphører når det blir lagt frem felles ladestrøm til alle garasjene, da skal alle ha samme ordning).
12. FELLESANLEGG/TEKNISK UTSTYR
12.1 Det skal ikke oppbevares private frysere, kjøleskap o.l. i kjellerrom eller garasjer.
12.2 Ingen elektriske apparater, el-biler eller installasjoner utenom portåpner skal stå tilkoblet stikkontakter og trekke strøm i den enkeltes garasje over tid. Dette går på fellesstrømmen som alle betaler for.
Stikkontaktene er til bruk for støvsuger og lignende som tar kort tid å bruke og som el-anlegget er dimensjonert for. Det er tillatt å bruke motorvarmer ved behov, men ikke kupévarmer.
12.3 Det er ikke tillatt å oppbevare gassbeholdere i kjeller eller garasjer. Kun på egen balkong etter søknad.
12.4 Styret kan ta seg inn i garasjene ved konkrete mistanker om overbelastning av el-anlegget, etter avtale med den det gjelder.
12.5 Feil/skader på teknisk utstyr som det tilligger borettslaget å vedlikeholde, skal varsles kontaktperson i blokka eller styreleder.