I forbindelse med 50-årsjubiléet i 2019 ble det forsøkt å samle sammen så mye materiale som mulig for å kunne gi beboerne et historisk tilbakeblikk på borettslaget. Deler av dette ble presentert på jubileumsfesten. Her presenteres stoffet i sin helhet, som eneste sted. Det betyr ikke at samlingen er komplett. Det er ønskelig med utfyllende informasjon samt bilder fra årene før 2012 da balkongene kom.
Feil i opplysingene nedenfor kan forekomme, vær da vennlig å bidra med mer korrekt informasjon.
(Kilder: Intervju med beboere med lang botid, møtereferat fra styremøter gjennom tidene og tilstandsrapport fra 2013)
Det var for lite leiligheter på 1960-70-tallet, det var kamp om boliger i hele Sandnes. Folk bodde til og med i campingvogner. Sandnes Boligbyggerlag kjøpte tomten for kr 365.000. Den alle første beboeren fikk lov til å flytte inn i blokk 3 den 10.august 1968, selv om det ikke var helt ferdig der. Blokk 5 ble derimot ferdig til innflytting 19.august 1968. De som skulle bo i blokk 1 fikk flytte inn til jul samme år. Innflyttingen i blokk 7 startet 5.mars 1969, så egentlig er det fødselsdagen til borettslaget.
Da borettslaget feiret 50-årsjubileum bodde det fremdeles tre beboere her som flyttet inn da borettslaget var nytt, en av disse var han som flyttet inn som den aller første. Alle tre fikk blomster på døren til 50-årsjubiléet.
Blokkene ble bygget i typisk gammel funkisstil. Flere leiligheter i borettslaget var fra starten eid av Sandnes kommune og firma, ikke minst AS Sandnes Aducerverk (SAV), en metallarbeidende industri den gang som lå like i nærheten (på Hana Sanz i dag). Etter hvert ble leilighetene frigitt fra firma. På åttitallet fikk folk kjøpe leilighetene de leide, om de ville.
Leilighetene hadde fast pris da de var nye: Ca kr 17.000 i innskudd for 3-roms og kr 20.000 for 4-roms. Det var da som nå, innskudd + husleige. På syttitallet var husleia på kr 3-400 pr mnd. Prisen på leilighetene ble frigitt på første halvdel av åttitallet. Fra da kunne selger bestemme prisen selv, et resultat av nasjonal politikk.
Garasjene ble bygget samtidig med blokkene. Folk som ville kunne kjøpe eller leie. Garasjene kostet kr 5.000 i starten. Plen blei opparbeida tidlig, det ble også lekeplass med lekehytter og fotballbanen.
I 2005 bestemte styret at fotballbanen skulle få nye mål. I 2015 ble fotballbanen forbedret med nye kantstokker og mer grus, samtidig som lekeplassen ble oppgradert.
Området som borettslaget er bygget på ligger i skrått til langs den skogkledte åsen, og før tomten ble bebygget var hele området myrlendt og vått. Fra blokkene ble bygget har det kommet mye vann ned gjennom borettslaget, vannsig har i alle 50 åra vært en utfordring. De første to åra var det bløtt og vått rundt blokkene før de fikk asfaltert. Beboerne dro denne perioden mye leire med skoa inn i blokkene. Da bodde her stort sett bare barnefamilier, så det var krevende.
Renholdet gikk i mange år på omgang – og det samme gjorde ordensuken. Den gangen ble søppelet kastet i sjakt fra tappeoppgangene. I søppelrommet der avfallet havnet stod det tre stativ, ett stativ med papirsekk om gangen stod under sjakta. Ordensoppgaven bestod blant annet i å se etter når søppelsekken var full, fjerne og knytte den igjen, sette bort nytt stativ under sjakta, lempe fulle sekker sammen etter hvert som de ble fulle. Søppelsekkene ble lagra i søppelrommet helt til søppelfolket kom inn i søppelrommet og hentet dem.
I tillegg til søppelhåndteringen var det også ordensbeboers oppgave å vaske alle trappene og trappegangene, gulvet i alle kjellerrom inkludert bodavdeling, fryserrom, kjellerstue/ hobbyrom og bomberom. I tillegg måtte vedkommende spyle gårdsplassen og måke snø på gårdsplass og framfor garasjene ved behov. Dersom det ble mye snø, hjalp flere til. De brukte aldri traktor. Renholds- og ordensuken gikk på omgang mellom leilighetene i blokka, en uke på hver etter fast turnus. Pålagt vask og ordensuke skle naturlig nok ut, så fra slutten av nittitallet ble det hentet inn firma til å utføre renholds- og vaktmestertjenester.
I 2006 meldes det om at det var slurv med søppelsorteringen, og at styret vurderte miljøstasjon i borettslaget. Dette siste har enda ikke kommet, så sortering av søppel har tydeligvis blitt mer tilfredsstillende utført av beboerne de siste åra.
Fra starten måtte beboerne også gjøre alt utearbeidet selv. Det ble snekret gjerde langs hele tomta, og hver beboer måtte holde vedlike sin bit. Det ble plantet bærberrishekk, som var populært den gangen for å hindre uønsket trafikk, både langs garasjene, langs gjerdet og utenfor blokkene. Beboerne plantet og plantet. Så kom det et nasjonalt forbud mot bærberriset, den ble svartelistet, og alt bærberriset måtte så rives opp igjen og kjøres bort. Det sies at det ble kjørt bort mange lastebillass med bærberris. Plenene ble klippet av beboer som la inn anbud og fikk litt betalt. I starten ble det brukt elektrisk motorklipper, så kom det plentraktor. Det ble slutt på dette da profesjonelle vaktmestre ble hyret inn på nittitallet.
Vegen oppover feltet har aldri vært ryddet for snø av beboerne. Borettslaget fikk i gang brøyting og strøing av kommunen fra starten av. Søppelbilene forlangte det da de helt i starten måtte legge på kjetting for å komme seg opp. Men kommunens brøyting var uregelmessig og det var umulig å vite når de kom. Så etter hvert har borettslaget selv bekostet brøyting gjennom egne avtaler.
På et senere tidspunkt har borettslaget overtatt strøing og brøyting av veien oppover feltet., selv om veien fremdeles er kommunal. Det er de siste ti åra at brøyting har vært skikkelig organisert, i regi av borettslaget, med fast avtale. Da har det blitt brøytet både på veien og foran garasjene samtidig.
Hvorfor borettslaget har overtatt brøyting og strøing av denne vegen selv, vites ikke med sikkerhet. Men det kommer nok av at kommunen har tatt altfor lett på brøyteplikten, så beboerne ikke var tjent med en sånn uforutsigbar praksis når man skulle tidlig ut på jobb.
Bomberommet for borettslaget ligger i blokk 5. Fra starten av kom og gikk Sivilforsvaret ofte, og det fortelles at også de dro inn mye skitt som fulgte med skoa. Alle blokkene bortsett fra blokk 5 hadde fått tegnet inn fellesrom, eller «hobbyrom» som det gjerne ble kalt, i kjellerne. Blokk 5 hadde bomberommet på tilsvarende område på tegningene, så de fikk ikke «hobbyrom». Blokk 5 skulle derfor fra starten av få høre til «hobbyrommet» i blokk 7.
På åttitallet var det blitt så upopulært med pålagt vask at blokk 7 forlangte at blokk 5 også skulle delta i vaskingen av «hobbyrommet» i blokk 7. Dette fant ikke blokk 5 seg i, og krevde da å få eget «hobbyrom». De krevde derfor å få frigitt to garasjer ute som borettslaget eide mot å få lage om to garasjer under blokka til eget «hobbyrom». Derfor har blokk 5 fellesrom/ «hobbyrom» på motsatt side som de andre – og mindre lokale. Ombyggingen fra to garasjer til «hobbyrom» ble utført på dugnad.
Dugnadene på våren har vært fellesaktiviteten i alle disse 50 åra – stort sett i og rundt den enkelte blokk, men alle blokkene på samme dag. Etter å ha jobba med forskjellige fellesoppryddinger, vedlikeholdsoppgaver og beplantninger, så har det vært servert brus til barna og kaffe til voksne, og senere også pizza. Det har alltid vært godt oppmøte på dugnadene. Fra starten var det i flere år felles jonsokfeiring for hele borettslaget, med bål på plenen. Ett år ble det egentlig for mye vind for bål, og gnistregnet føk mot husa. Da kom det naboklager utenfra, muligens med god grunn – og tradisjonen tok slutt.
Måten ledelse av borettslaget ble bygget opp på fra starten ble inspirert fra industrien, der begrepene styremedlem og tillitsvalgt utgjorde de bærende funksjoner. Mange beboere kom fra Aducerverket og var vant med det derfra. Så fra starten og i mange, mange år var regelen at det skulle være 1 styrevalgt og 1 tillitsvalgt fra hver blokk. Tillitsvalgte hadde ansvar for å holde husmøter, og det var alltid husmøter foran hvert styremøte. Tillitsvalgt møtte også på styremøtene, og tok da opp saker som var tatt opp på husmøter. Husmøtene ble fra starten holdt hjemme hos tillitsvalgt i blokka. Styremøta ble også holdt hjemme hos styreleder i årevis. Det sies at kona til en mangeårig styreleder har kokt utallige kopper kaffe til styret og på den måten bidratt med mange timers arbeid for fellesskapet. Fremdeles har styret, i det borettslaget runder 50 år, flere rester etter denne måten å lede borettslaget på – bare at tillitsvalgte etter hvert har fått varafunksjon (i uprioritert rekkefølge) uten krav om to i styret fra hver blokk, ikke krav om et visst antall vara, og heller ikke at vara var personlig vara for blokkrepresentanten i styret. Styret hadde i 2013 faktisk 5 vara, andre år kunne det være 2 eller 3. Årsaken til at dette har endret seg skal ha vært at det tidvis har vært vanskelig å finne folk til verv både som tillitsvalgt fra hver blokk og en fra hver blokk til styret.
(Fra 2020 har generalforsamlingen derfor i vedtak endret denne praksisen til to vara i prioritert rekkefølge: 1. og 2. vara – og kravet til at alle blokkene skal være representert gjelder styret inkludert vara. Husmøter er ikke lenger en del av styrefunksjonen, men kan ha sin viktige funksjon likevel som dialog mellom styret og beboerne).
Da borettslaget var nytt, var det kafé i svingen opp til blokkene, drevet av fru Anfinsen. Mange fra Aducerverket spiste middag der. Og like over vegen for kaféen lå det en kiosk. Går vi to-tre hundre meter i en litt annen retning dit Coop Extra på Hana Skut ligger i dag, lå «Fobben» med mat – og post og bank.
Det fortelles at miljøet i borettslaget var veldig sosialt de første åra. Det hang muligens sammen med at det bodde mange barnefamilier i borettslaget, der barneskolebarna gikk på Hana skole rett over veien. «Alt» skjedde i nærmiljøet da, med både kafè, matbutikk, post, bank og skole så nær. For eksempel satt foreldrene til ungene i skolemusikk-korpset vakt når Hana Skole ble utleid på kveldene, borettslags-foreldrene ble kjent med andre foreldre på Hana utenfor borettslaget.
Blokkene ble bygget med eternittplater og delvis tre som ytterkledning. I 1991-92 ble eternittplatene erstatta med teglstein. Da ble det også nye inngangsparti, nye vinduer, nye verandadører. (De automatiske kjellerdørene kom trolig litt senere). Det viste seg etter hvert at teglsteinskledningen trakk vann som førte til lekkasjer i leilighetene, og det hele utviklet seg til et stort problem. I 2005 kom det første styrenoterte ønsket om innglassa balkonger. Det ble billigere bygge innglassa balkonger utenpå teglsteinsvegger enn å skifte teglsteinskledningen. Endelig ble balkongene realisert i 2012, og sidene av blokkene ble kledt med de lyse komposittplatene som er i dag (2019). De er tørre og gode – og fasaden ble endret for tredje gang.
Samtidig med byggingen av balkongene ble det skiftet vinduer i alle leilighetene bortsett fra vindu og glassdører ut mot balkongene. Blokkene fikk med dette et moderne ytre uttrykk, som formidler at «50-åringen holder seg godt».
I 2005 ble det skiftet takbelegg (blekkbeslag) på alle garasjetak, deretter ble det samme gjort på alle blokktakene.
Det ble hentet inn tilbud på rensing av avløp i 2008, og ny kamerainspeksjon av avløp og generell tilstandsrapport i 2013. Det ble da sterkt anbefalt å få gjort noe med rørene innen få år, da rørene allerede var 45 år gamle med tydelig svekkelse. I tilstandsrapporten fra 2013 ble det også ropt varsku om dreneringsproblematikk rundt blokkene, og tilrådde å få drenert i løpet av få år.
Det ble også pekt på svakheter med det naturlige ventilasjonsopplegget som blokkene ble bygget med, og balansert ventilasjon/ flere ventiler i leilighetene ble anbefalt da det kun er vindusventiler i 3 av blokkene. Siden opprinnelig ventilasjon ut fra kjøkken etter innglassingen nå ender i de lukkede balkongene anbefales å lede avtrekk fra kjøkkenvifte til fellessjakt mot bad i stedet for ut på balkongen.
Ellers så ble det installert bredbånd 2005. Samme år ble det besluttet å felle noen bjørketrær ved blokk 5 og plante epletrær. Men de epletrærne ble neppe plantet. Så det virker ikke som alle styrevedtak har blitt satt ut i livet.
Dette historiske tilbakeblikket viser at både bygninger og anlegg krever vedlikehold og endringer i takt med tiden for å tilfredsstille stadig nye utfordringer ettersom tidens tann tærer og beboernes ønsker endrer seg. Noe er av en slik art at det bare må gjøres, andre endringer er drømmer om forbedringer. Heis i hver blokk er eksempel på ønske som kommer opp med jevne mellomrom. Motstand mot økt husleie er stadig tilbakevendende. Styret skal til enhver tid balansere mellom disse ytterpunkt.